søndag 27. september 2009

Padde i hullet



Hvor lei kan man ikke bli av pølser, hvis det er eneste alternativ om barna får være med på å velge? Men spennende pølsepadder i små sølepytthull er en suksessrett for både store og små troll.


Alle salgs pølser kan brukes, så ty gjerne til sikre favoritter til familiens minste, her trenger man ikke holde seg til en pølsesort. Voksne og barn med røffere smaksløker kan få litt grove og krydrede pølser. Men velg pølser av god kvalitet, det betaler seg.


(Til 12 padder, i 12 paddehull med 12 sølepytter)


Padder:
12 småpølser eller ca 6 cm lange pølsebiter av god kvalitet


Paddehull:
4 egg

3 dl melk

175 g hvetemel

5 ss olje

1 ss mild sennep

¼ ts salt


Sølepytt:

Her kan du gjerne bruke brun saus fra pose, men har du tid og lyst går det raskt å lage denne sausen fra bunnen.

2 ss usaltet smør

2 ss mel

5 dl kjøttkraft eller buljong

1 ts brunt sukker

1 ts balsamicoeddik

3 skiver brunost

salt

pepper


Sølesaus:

Smelt smøret, ha i melet og rør om til blandingen er brunet. Spe med varm kjøttkraft eller buljong, kok opp og ha i brunt sukker, balsamicoeddik og brunost. La koke i cirka 10 minutter og smak til med salt og pepper.

Visp mel, salt, egg og melk sammen til en klumpfri blanding, rør inn sennep og la røren hvile i 30 minutter.

Varm opp oljen og ha 1 ts olje i hvert hull i et muffinsbrett, ha en pølsesnabb i hvert hull og stek i 5 minutter ved 200 °C. Ta ut brettet og øs det halvfullt med paddehullrøre. Stekes midt i ovnen i 20- 22 minutter til de er faste og gylne.

Hell litt sølesaus i paddehullene.


Server med smørdampede erter og gulrotstaver med litt tyggemotstand.

Italiensk til maten



I italienske Veneto står de røde høydepunktene i kø. Dermed er det lett å glemme at regionen også har toppkvalitet på den hvite siden.

Veneto er Italias største vinregion, og i distriktet Soave, som ligger øst for Valpolicella, er det tørre, friske og fruktige hvitviner som gjelder. Det er druene garganega og trebbiano som spiller hovedfiolin i Soave, men pinot bianco og chardonnay er også vanlige i området. Soave går godt til smaksrike og stekte fiskeretter eller lyst kjøtt, gjerne med urtesaus.

Pieropan Soave Classico 2007
(Hvitvin, Italia, varenummer 31940, kr 159)
Vinen har en lys gul farge og dufter av melon, gule epler, blomster og mineraler. Den er frisk og middels fyldig med god mineralitet og syre, samt lang, lett urtepreget ettersmak.

(Vintipset ble publiserte i KK mars 2009)

lørdag 26. september 2009

Snøpoteter med rosa smør

Bakte poteter er alltid populært hos den yngre garde, disse slår ekstra godt an hos små prinsesser.

6 store bakepoteter
havsalt

Rosa smør:
250 g godt smør
1 liten rødbete
urtesalt

Kok rødbeten i vann til den er mør, skrubb av skallet med et kjøkkenhåndkle. Kjør smør og rødbeten til en jevn mos i en hurtigmikser, og smak til med urtesalt. Ha smøret i folie, rull til en pølse og legg den i fryseren i cirka en time.

Vask potetene og snitt et kryss i toppen. Rull potetene i salt og sett dem på en stekeplate. Bak dem i ovnen på 225 °C i 60 - 80 minutter, avhengig av hvor store potetene er. Server potetene med rosa smør.

torsdag 24. september 2009

Fårefesten

I anledning fårikålens dag anbefaler vi champagne til fårefesten.

Tekst: Lene Aarnes Westerhaug Foto: Nadin Martinuzzi

Champagne og fenalår, champagne og komler eller champagne og fårikål? Ja, du leser helt riktig, det kostbare boblevannet går utmerket med norske husmannsretter.

De fleste velger nok øl og akevitt til fårikål, men prøv gjerne en Champagne. De edle dråpers formidable syre og boblende friskhet renser opp fedmen i munnen.

Fårikål med vri
Kjøttkraften blir kraftig og mørk får om du steker fårikålkjøttet litt i ovnen først. Om du vil kan du like gjerne legge kjøttet rått i kjelen, og jevne kraften med litt mel om du er vant til det. Liker du litt mildere smak, velger du lammekjøtt og ikke får.

(Til 6 personer)
2 ½ kg fårekjøtt helst av bog og nakke
2 ½ kg hodekål

7 ts hel pepper
2 ts salt
5 dl kraft fra langpannen / kokende vann
3 ss godt smør


Del kjøttet i biter og strø over cirka 1 ss salt, legg det i langpannen og stek det 1 time i ovnen på 175 °C. Del hodekålen i båter og legg kål og kjøtt lagvis i en gryte. Strø salt og pepper mellom lagene. Legg smørklattene på toppen. Hell på kraft / kokende vann, kok opp og la trekke på svak varme til kjøttet løsner fra beinet og kålen har litt tyggemotstand, omlag 1-2 timer. Drei litt på kjelen av og til så det ikke fester seg i bunnen. Serveres rykende varm med kokte melne poteter.

Drappier Brut Nature, Champagne / Frankrike,41256, kr 270
Vinen er laget på 100 prosent pinot poir og har en middels dyp gyllen farge, og dufter av røde epler, landbrød, sitrus og mineraler. Den er knusktørr og smaksrik med harmonisk karakter, god fylde og middels syre, samt lang ettersmak.




(Publisert i KK høsten 2007)

Gyllenbrun og singel

Mener du det er oppskrytt å være singel, tar du feil. Single malt troner på whisky-toppen.

Tekst: Lene Aarnes Westerhaug Foto: Glenrothes

Okay, jeg innrømmer at jeg stadig møter annen whisky som holder mål. Men jeg er nå engang mer enn gjennomsnittet opptatt av single malt. Når sant skal sies er det uhyre sjelden jeg kjøper noe annet enn Islay.
Whisky er et brennevin laget på brygg av korn. Det produseres whisky over hele verden, men de gyllne dråpene kommer opprinnelig fra Irland. Det er imidlertid Skottland som er mest berømt for sin whiskyproduksjon.

Skotsk maltwhisky blir laget av øl på maltet bygg, som destilleres to ganger i «pot stills». Vannkvalitet, bruk av torv, formen på «pot stills», lengden på svanehalsen og destilleriets beliggenhet er blant flere ting som spiller inn på resultatet. Andre ting som har innvirkning er om spriten blir kaldfiltrert, selve gjæringen og om whiskyen kommer fra ett enkelt fat («single cask») eller ikke er utblandet («cask strength»). Maltwhisky lagres på eikefat i minimum tre år. Det er vanlig at whisky ligger på fat i minst ti-tolv år før den tappes på flaske. Modning i brukte bourbon-, sherry- eller portvinsfat, setter forskjellige smak- og fargepreg på whiskyen.

Single malt er whisky fra et destilleri, mens blended malts er blandet av maltwhisky fra flere destillerier. Blended whisky er derimot en blanding av maltwhisky og grain whisky, en enklere og mer nøytral whisky-type som destilleres i «coffey stills».

Skottland grovdeles inn i whiskyregionene Highlands, Speyside, Islay og Lowland. Single Malt deles inn i regioner, hvor hver region har sine kjennetegn. De røykpregede whiskyene fra øyene er kanskje barskere enn de mer runde og fruktige fra høylandet. Speyside er en del av Highlands, men regnes som egen region. Highlands gir en ren, torvpreget og harmonisk whisky som ofte er litt kraftigere en whisky fra Speyside.

Sørvest på skottlandskysten ligger Islay. Omlag 25 prosent av Islay er dekket av torvmyrer, noe som er med på å gi Islay svært røykpregede, krydrede og smaksrike whisky. Skye, Arran og Mull er øyene på vestkysten, som blant annet står for torvkarakter og røykpreg, dog ikke like utpreget som de kraftigste whiskyene fra Islay.

Heller ikke Orknøyenes produksjon er så røykpreget som mange av de øvrige øy-whiskyene. Torven her innholder mer lyng, noe som ofte gir whiskyen et blomsterpreg. Lowlands er etter mitt skjønn den kjedligste whiskyregionen i Skotland. Produktene herfra er generelt sett mildere enn andre maltwhiskyer, mye på grunn av mindre tilgang på torv, og mye av produksjonen går til blended whisky.

Whisky har vært brukt som medisin siden drikken så dagens lys, trolig en gang på 300-tallet.
Ikke bare var dråpene reseptbelagt under forbundstiden, men man har trodd at whisky har hjulpet mot alt fra koleraepedemier til slangebitt og hjertesorg. Nå hjelper for så vidt Whisky fortsatt mot hjertesorg.

Ardbeg Single Malt 10 Years Old, Skottland, 45961, kr 500
Lys gyllengul arketypisk Islay med dufter av torv og leirbål, havsalt, tang, tørket frukt og nøtter. Kraftig og kompleks med litt oljeaktig fylde og svært røykpreget og lang ettersmak.

Caol Ila Cask Strength, Skottland, 47020, kr 499
Sterk, flott og typeriktig Islay med markant røykprek, dufter av torv, mineraler og maltet korn, samt jod. Den er fyldig og smaksrik med lang harmonisk ettersmak.

The Arran 100° Proof, Skottland, 49139, kr 609
Lys gyllen whisky fra Arran med dufter av torv, tørket appelsinskall, blomster, morkent treverk og mineraler. Den er frisk, fyldig og smaksrik med lang varm ettersmak.

Dun Bheagan Linkwood 14 Years Old, Skottland, 10181, kr 697,50
Lys gyllengul Speyside med dufter av epler, korn, malt og sitrus. Den er elegant og rund med middels fylde og lett krydret stil, samt lang tiltalende ettersmak.

Bunnahabhain 12 y.o. single Islay Malt, Skottland, 44503, kr 490
Utypisk Islay med lite røykpreg. Den har en middels dyp kanelbrun farge og sødmefulle og friske dufter av tang, nøtter og korn. En myk og elegant whisky med lang rund og nøttepreget ettersmak.

Bowmore Single Malt 18 Years Old, Skottland, 48888, kr 750
Middels dyp gyllenbrun Islay whisky med markante røykaromaer og dufter av sjokolade, torv, tørket fiken og sitrusskall. Den er bløt og fyldig med elegant munnfølelse som sitter lenge.

Talisker 10 Years Old Single Malt, Skottland, 4680, kr 480
Lys kastanjebrun Skye whisky med dufter av fat, korn, brent treverk, tørket frukt og pepper. Den er frisk, rund og lett røykpreget med fin fylde og god lengde.

(Artikkelen ble publisert i Dagsavisen september 2008)

tirsdag 15. september 2009

Champagne og andre bobler i gastronomisk symbiose - 29. september


Kurset gir en grunnleggende innføring i vinens sprudlende verden og hvordan boblevinen fungerer i kombinasjon med mat. vil gi en lærerik innføring i det grunnleggende innen vinsmaking, og mat- og vinkombinasjon.


Du får smake seks forskjellige musserende viner av god kvalitet, fra eksklusive Champagne til prisgunstige Cava. I tillegg skal vi smake boblevinen opp spennende og klassisk matfølge, fra delikate franske østers til trauste norske komler.

Kurset holdes på Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo, 29. september kl 18:00. Kurset har en varighet på 1,5 til 2 timer. Pris: kr 525

Bli med Kraft Byrå på en sprudlende aften! Det er ledige passer.


Kraft Byrå holder spennende og lærerrike kurs og eventer innen mat og drikke. Vi tilrettelegger og skreddersyr våre kurs og foredrag etter kundens behov. Arrangement kan holdes for både store og små grupper og bedrifter over hele landet. Vinkurs kan arrangeres på bestilling, og prisen avhenger av antall deltagere og arrangement. Våre kurs kan også gis som gavekort
Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Tel: + 47 474 00 513 / +47 936 67 671
E-post: kraft@kraftbyraa.no

Flere kurs finner du her.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

søndag 13. september 2009

Vinsmaking med venner

Det er ikke mye snobbete ved det å smake vin. Men ved å snuse, slurpe, smatte og spytte, kan man egenhendig komme seg et skritt videre i vinens verden.

Tekts og foto: Lene Aarnes Westerhaug

Vin lages for å nytes, men mer kunnskap vil øke vingleden. Vinsmaking er ikke noe hokus pokus. De aller fleste kan lære seg å skille mellom forskjellige druer, vinstiler og kvaliteter. Hvorfor ikke invitere noen venner for å smake vin med tanke på å lære litt mer, men selvfølgelig også kose seg med vinen.

Å smake vin dreier seg om å trene opp smaksløkene og luktesansen. De inntrykkene og den informasjonen en vin gir må systematiseres og henges på de rette knaggene. Da kan informasjon fra tidligere vinopplevelser hentes frem fra hukommelsen og sammenlignes med de nye. Det lønner seg å gjøre notater, slik at dere kan sammenligne og diskutere det dere finner. Det kan være lurt å bruke et noenlunde logisk vokabular, da det vil være lettere å forklare vinen, eller se likhetstrekk som tar dere et skritt videre.

For syns skyld
Vinens farge kan si mye om vinens utvikling, druesort og fremstilling. Bruk et klart tulipanformet vinglass, men husk å bare fylle litt vin i glasset. Hold glasset på skrå mot en helt hvit bakgrunn. Fargen skal være blank, ikke blass eller blakk. En kan imidlertid finne partikler i vin. Dette er ikke vinfeil, det kan snarere være tvert imot. Krystaller i hvitvin utskilles ved lav lagringstemperatur, mens bunnfall i rødvin kan skyldes alder eller at den er ufiltrert.

Vinen vil ha en farge i kjernen, mens fargen forandrer seg mot kanten av glasset. Unge viner vil ha en tynnere kant enn eldre. Ung rødvin vil være rødlilla eller rubinrød, mens eldre viner vil gå via varmrød til mursteinsrød. Vinen kan være transparent eller helt opak. Unge hvitviner kan derimot være nesten fargeløse, gulgrønne eller lysegule. I motsetning til rødvin blir hvitvin mørkere med alderen, og fargen går over i dyp gul til gyllenbrun. Til syvende og sist blir både røde og hvite viner brune.

Deilige dufter av …
Det finnes utallige dufter i vin. Det kan være alt fra frukt og bær til dufter som honning og tobakk. Vin er laget av druer, men det oppstår kjemiske forbindelser som gir den forskjellige dufter. I tillegg vil produksjonsmetoder og lagringsform prege vinen.

Når man skal finne vinens dufter bør en snurre litt på glasset for å tilføre vinen oksygen, da slipper den lettere sine aromaer. Stikk så nesen godt ned i glasset og snus forsiktig inn lukten. Gjenta prosessen en gang eller to, og prøv å finne nye dufter. En ung og ukomplisert vin vil ikke ha så mange forskjellige dufter, mens en moden vin kan gi kompliserte duftbilder.

Hva smaker det?
Ingen lukt, ingen smak, det har enhver forkjølet sjel fått erfare. Derfor er det gjerne duftene som settes i forsetet nå man skal beskrive en vin. Men det er selvfølgelig helt korrekt at man smaker med munnen, smaksløkene fornemmer søtt, salt, syrlig og bittert. Munnhulen fornemmer i tillegg temperatur, struktur og konsistens. Vinens syre- og alkoholnivå røpes også i munnen.

Ta en skikkelig slurk av vinen og la den rulle rundt i munnen, så den treffe alle smaksløkene. Prøv så å trekke inn litt luft mellom leppene og slurpe, mens dere fortsatt har vin i munnen. Skal dere smake mange viner kan det være lurt å spytte ut vinen, da er det lettere å beholde konsentrasjonen. Men så lenge smakingen også skal være for hyggens skyld er det selvfølgelige lov å svelge. Prøv å smatte på vinens ettersmak og kjenn etter hvor lenge den varer.

I tillegg til at vinens dufter kan gjenspeile seg i smaken, vil man også oppleve hvor søt eller tørr vinen er. Vinens syrenivå kjennes ved at det vanner seg i munnen, mens tanniner gir en tørr og snerpete munnfølelse. Alkoholnivået gir vinen fylde og kjennes varm og søt. Er vinen ubalansert vil alkoholen derimot virke stikkende og ubehagelig.

Tema for kvelden
Chardonnay er verdens mest populære hvitvinsdrue. Druen dyrkes over hele verden og kan fremvise svært varierte viner. I utgangspunktet er den ganske nøytral, men druen påvirkes lett av jordsmonn, klima og produksjon. Chardonnay liker seg spesielt godt på eikefat, men det kan bli for mye av det gode. Fatlagring gir vinen en kremet fylde, og tilfører dufter som vanilje, smør og nøtter. I varmere klima får chardonnay en rund, rik og tropisk fruktkarakter. Under kjøligere forhold kan druen imidlertid gi høy syre og distinkt mineralitet, mens duftene går mot syrlige epler og hvit steinfrukt.

Her er et forslag til fire hvite viner som kan være spennende å smake mot hverandre. Jeg har valgt viner på druen chardonnay, men øvelsen kan gjøres med alle druer. Vinene bør være laget på forskjellige måter eller komme fra land med varierende klima. I tillegg bør dere velge vin fra flere prisgrupper. De ansatte på Vinmonopolet kan være til hjelp.

Briailles Pernand Vergelesses 1er Cru Île des Vergelesses 2005, Frankrike, 56886, kr 295

Vinen har en lys gul farge og dufter avdempet av fersken, epler, sitron og mineraler. Den er frisk og elegant med god syre, lett kremet fylde og integrert eikekarakter. Lang balansert ettersmak med tydelig mineralpreg.

George Chablis Vielles Vignes 2007, Frankrike, 57432, kr 176

En konsentrert og fast vin på druer fra gamle vinstokker. Vinen dufter av epler, lime, mineraler og smør. Den er fruktig og syrefrisk med middel fylde og lang rik ettersmak.

Errazuriz Chardonnay 2007, Chile, 80015, kr 114

En blek gul og ueiket chardonnay med dufter av fersken, sitrus og tropisk frukt. Den er frisk og fruktig med middels fylde og bløt munnfølelse. Ettersmak er varm med innslag av krydder.

Yellow Tail Chardonnay 2006, Sør-Afrika, 42882, kr 100

Lys gul og eikepreget chardonnay i en kommersiell stil med dufter av tropisk frukt, lime, smør og fat. Vinen er fyldig og rik med sødmefull frukt og moderat syre, samt lett kremet ettersmak.



(Artikkelen ble publisert i Dagsavisen april 2009)

lørdag 12. september 2009

Pærer i all sin prakt


Høsten er her og nå faller pærene ned fra trærne. Har du gråpærer, herrepærer, keiserinner eller grever i hagen? Plukk de opp og lag noe godt.

Tekst: Lene Aarnes Westerhaug Foto: Nadin Martinuzzi

Dessverre er våre egne norske og praktfulle pæresorter truet av importerte slektninger. Disse er ofte mindre krevende for produsentene, billige for butikkene og kanskje penere for mange av oss, men ikke nødvendigvis like smakfulle.
Finner
du esker med duftende Ingeborg, delikate Clara eller søte Elsa i frukthandelen, så velg for all del dem. Våre herlige norske pærer står nemlig i fare for å bli en saga blott.

Henger det grener fulle av små saftige pærer over plankegjerdet til naboen, og det er fryktelig fristende for alle som går forbi? Ikke alle er like flinke til å bruke av eget forråd, og man kan alltids spørre om lov, om ikke...
Pærer er blant de eldste frukter vi kjenner til, allerede 3000 år f. Kr ble det dyrket pærer i Østen. Som så mye annet hadde munkene med seg pærer til Nord-Europa, og her i Norge har de blitt dyrket siden middelalderen.

Bøndene i fruktregionen Hardanger fattet tidelig interesse for pæren, og dens egenskaper. Her har man tradisjonelt dyrket pærer siden slutten av 1700-tallet. Den dag i dag kommer fortsatt en stor andel av landets kvalitetspærer fra praktfulle Hardanger, hvor det i hovedsak fokuseres på de gamle tradisjonelle sortene. Avalon, Clara Frijs, Herzogin Elsa, Ingeborg, Grev Moltke og Philip er alle pæresorter som dyrkes i området rundt Hardangerfjorden.

Hardangerpærer i finfrakk
(4 porsjoner)
4 store hardangerpærer
2 plater butterdeig
1 egg
3 dl rørsukker
Fyll:
25 g marsipan
1 ss raspet frisk ingefær
6 hakkede pekannøtter

Kutt av toppen av pærene og sett dem tilside, spar gjerne blader til pynt før servering. Skrell pærene, og hul dem ut. Kjevle ut butterdeigen på et melet bord og skjær deigen i strimler. Beregn en halv plate per pære og start med bunnen for å holde fyllet på plass, surr butterdeigstrimler rundt pæren og klem skjøtene godt sammen.

Fyll pærene etter ønske, sett den avkuttede toppen på plass og forsegl åpningen med deig. Pensle med vispet egg, og rull pærene godt i sukkeret. Sett pærene i en smurt ildfast form, og stek dem på 180 °C i cirka 30 minutter, til de er gyldenbrune. Serveres lune med vaniljeis.

torsdag 10. september 2009

Mat og drikkefest

Kjære matglade venner!

Kom å drikk øl og whisky, spis pølser, slurp østers og smak min bestemors venezianske linsesuppe.

Håper vi sees

Nadin:)

LØRDAG 12. SEPTEMBER 12:00-22:00
i bakgården til Københavngata 2
(ved Sofienbergparken)

onsdag 9. september 2009

Eplemos med brunt sukker


Lag eplemos av nedfallsfrukten.
Denne oppskriften gir cirka en halv liter eplemos

1 kg epler eller 6 middelsstore epler
½ - 1 dl brunt sukker
1 dl vann til koking

Vask og rens eplene, fjern kjernen (har du en eplekvern trenger du ikke ta ut kjernene) og del i store biter. Ha eplebiter og vann i en vid gryte med lokk, kok opp og la fosskoke under lokk i 3 minutter. Sett ned varmen og la eplebitene dampe seg myke i 15 minutter. Trekk gryten av platen og bland inn sukker. Lag mos med stavmikser, eplekvern eller kjøkkenmaskin. Ha eplemosen i rene glass med lokk.
Mosen holder seg i kjøleskap i opptil 2 uker.

Eplemos er deilig på brød, passer godt som babymat, og til dessert med vaniljesaus.

Eplemos egner seg godt for frysing.

mandag 7. september 2009

Helsesjekk for Penfolds


Har du et Penfolds-klenodium som er lagret i 15 år eller mer, kan du gi vinen en gratis helsesjekk på Penfolds Re-Corking Clinic i Stockholm . Det vil også være mulig å prøvesmake vinen, uten å måtte ofre flasken.


Australske Penfolds åpner for at samlere skal få omkorket vinene. 8.oktober kommer vinhusets eksperter til Stockholm. Har du en Penfolds-vin som har vært lagret i over 15 år, kan du få smake vinen, og få den kvalitetskontrollert etterfylt og korket. I tilegg verdisetter og sertifiserer vinmaker Peter Gago flaskene, sammen med spesialister fra det kjente auksjonshuset Christie’s.


Det er først og fremst ikonviner som Grange og RWT Shiraz, som korkes om.


Arrangementet finner sted på Operaterrassen i Stockholm og er åpent for alle samlere.


Norske samlere kan melde seg på Recorking-Clinic i Stockholm på www.penfolds.se fra 1. september.